Fest for Fred av Guro Søvik

with Keine Kommentare

Festtale 17. mai 2022 av Guro Søvik

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!

I dag er det ekstra stas å feire 17. mai sammen! Det har vi savnet. I dag tenker vi
ikke:
-Ja, selvsagt møtes vi her i bunad, men:
-Se! Så mange bunader og festlige antrekk! Så flott!
Vi ser med nye øyne på noe som var selvsagt for et par år siden.
Så fint det er å få lov å feire her sammen med dere! Tusen takk til dere i NiB-styret
som har stått på og organisert festen, slik at vi kan feire dagen sammen på en så flott
måte!

Tradisjonelt blir det enda viktigere med 17. mai-feiringa i vanskelige tider. 17. mai
står for så grunnleggende verdier at vi glemmer å sette ord på dem når alt er fint og
flott. Med pandemi og krig i Europa som bakteppe er dette en slik dag.
Hvorfor feirer vi 17. mai? Vi feirer frihet og uavhengighet!
Selv om 17. mai er fest og moro, så begynte det hele i blodig alvor. Da
Eidsvollsmennene samlet seg, hadde Norge vært under dansk herredømme i 400 år.
Landet var en koloni uten et eget skriftspråk.
Det var ikke der vi ville være!

Eidsvollsmennene ville få Norge ut av skyggen til Danmark. Vi skulle bli et eget
kongerike og bestemme over oss selv. Så dette var et opprør, en revolusjon. Men en
velorganisert og gjennomtenkt revolusjon, med grunnloven i bunnen.
Grunnloven var radikal i samtida. Norge hadde jo ikke noen egen adel, så makta
skulle tilhøre folket. De skulle velge sine representanter, som skulle bestemme over
lover og budsjetter og styre landet til beste for folket. Dette høyres jo ganske selvsagt
ut i dag, men den gangen var det eneveldige konger og fyrster som styrte landet til
sitt eget beste. De fikk stort sett gjøre som de ville, hvis de ikke var så splitter pine
gale at de ble byttet ut av rådgiverne sine eller familiene sine.
Men selv om Grunnloven var radikal, var den ikke perfekt på første forsøk. Ca. 40
prosent av norske menn hadde stemmerett. Det skulle ta nittini år før kvinner fikk
stemmerett, og over hundre år før alle voksne fikk stemme, men det er jo slik det er:
Work in progress! Førsteutkastet må ikke være perfekt, det starter gjerne med en god
ide, og så baller det på seg, man prøver og feiler, og så ordner det seg til slutt.
Selv de beste planer kan feile. Eidsvollsmennene hadde tenkt på mye, men de
hadde undervurdert Napoleon. En liten mann med store ideer kan være nok til å snu
verden på hodet, det har skjedd mange ganger før og det ser ut til at det kan skje
igjen.

Napoleon hadde danskene på sin side, og danskene hadde Norge i lomma. Men
svenskene gikk inn i krigen på Storbritannia sin side, mot at de skulle få Norge hvis
deres side vant. Og det gjorde de jo. Danmark tapte krigen, og tapte Norge. Men for
Norge var det kanskje enda verre. Drømmen om frihet ble knust med ett pennestrøk.
Norge skulle fortsette å være en koloni, men for Sverige. Dette ble for mye å ta
innover seg. Så det ble krig mellom Norge og Sverige. I to uker. Så var det forhandlinger,
og Mossekonvensjonen ble underskrevet. Og uten den hadde vi ikke feiret 17. mai,
for da hadde ikke grunnloven vært gyldig.
Heldigvis godkjente svenskene Grunnloven og Stortinget, selv om Norge måtte
akseptere svenskekongen som sin egen og ha felles utenrikspolitikk.
Om hundre år er allting glemt, sier man, men nordmennene glemte ikke drømmen
om uavhengighet. Den holdt de fast på i hundre år, helt til Norge endelig ble en
selvstendig nasjon med en egen konge og eget språk, egen kultur, egne universiteter
og egne store forfattere. Det skjedde i 1905.
Så i historisk sammenheng er Norge et ungt land. Bare barnet, egentlig. Og kanskje
det er derfor vi feirer 17. mai som en eneste stor barnebursdag. Det er barnas dag,
det er tog, is, pølser, syttende mai-tuter og sang og musikk. Alle elsker 17. mai! Alle
nordmenn feirer, uansett hvor de er i verden. Vi pynter oss, kanskje i bunad, spiser
god mat, synger norske sanger og er en del av et stort fellesskap av nordmenn og
norgesvenner over hele verden.

Og apropos internasjonale fellesskap og barn:
Johann Wolfang von Goethe skal ha sagt at de to viktigste tingene foreldre kan gi
sine barn er røtter – og vinger.
Vi som bor her nede i sør har jo åpenbart brukt vingene våre. Og siden vi feirer
nasjonaldagen sammen her i dag, er det klart at vi pleier røttene våre. Det er også
mange som tar vingene fatt og flytter til Norge og slår røtter der.
Det gjør oss rikere. Vi har to steder vi kaller hjemme, to språk, to kulturer vi kan ta
aktivt del i.

Bayern og Norge har flere fellestrekk, et av dem er en felles tradisjon med
festdrakter. Og jeg så på NRK at den norske bunadstradisjonen med årene ligner
mer og mer på den bayerske; folk syr sine egne festdrakter til ære for 17. mai og
Norge, og at vi ser stadig flere drakter i stadig flere varianter, farger, fasonger, og
kombinasjoner. Mer mangfold gir rikere variasjoner, så det synes jeg er flott. Enda
mer stas, enda flottere feiring, enda flere muligheter!

Og da er kommet tilbake til det store spørsmålet: Hvorfor feirer vi 17. mai?

Grunnloven ble laget til det beste for alle nordmenn. Den ble bedre og bedre med
tiden, den må endres slik at den fortsatt skal være til det beste for folket.
Hvis vi er åpne for nye ideer som er til det beste for folket, slår vi bro fra Eidsvoll til i
dag, og fortsetter å bygge inn i framtida. Samtidig må vi sette spørsmålstegn ved
gamle strukturer som holder oss tilbake.
Vi feirer 17. mai med stor glede i alle aldre og sammen med kjente og ukjente.
Dermed kan vi si at dagen i dag er:

En fest for folket, en fest for fellesskapet og ikke minst en FEST FOR FRED!
Det er godt at vi kan feire den sammen.