Når Dagny fyller 90 år,
lurer vi alle på hvor fort tiden går…

Dagny Næs Marschall (f. 02.03.1931) kom til München på 60-tallet. Stipendiat og godt opplyst i foreldrenes særegne rammer, og nysgjerrig på et liv utenfor Lillehammer. Og kanskje hadde München mye av den samme flair som hennes barndoms- og ungdoms-by: Opplyst storby med plenty av kultur, men dog preget av de landlige omgivelsene. I disse omgivelser slår Dagny seg ned. Hun trives her, skaper seg et liv som var henne verdig, hvor både oppdragelse og kunnskap spiller en stor rolle.

Dagny – og det er bare en Dagny blant oss Norweger-in-Bayern – ble snart et midtpunkt blant de norske. Hun ble initiativtager til Stammtisch for den norske Kolonien, der nordmenn – forbeholdt kvinner i starten – møttes en gang i måneden til hyggelig prat, bayersk mat og et godt glass øl eller vin i Münchens storstue: Rathauskeller midt på Marienplatz. Organisering av kirkerom for gudstjenestene, selvfølgelig med kirkekaffe etter, gjorde Dagny med stor glede. Og på juletrefestene i München var hun selvskreven – og hun vant alltid på tombolaen 🙂

Dagnys store interesse for språk, fikk elevene hennes ved Volkshochschule merke. Fra 1980 underviste hun i norsk, i over 20 år. Det er ikke tvil om at hun satte spor etter seg. Den som var hennes elev og viste interesse for læring og samtidig hadde godt for språk, fikk beste skussmål. Og de var mange. Dagnys store forkjærlighet for julefeiring, ga også elevene et ekstranummer som de færreste har glemt: På juleavslutningen vartet Dagny opp med medbragt juletre, pynt, levende lys, julemat, juleduker og egne lysestaker. Alt etter norsk juletradisjon. En av drosjesjåførene som fraktet dette spurte om hun var på flyttefot..

En annen særegenhet var luene med norske tradisjonelle mønstre, som Dagny likte å strikke. Hun forteller at det var stor rift om luene blant hennes elever ved juletid. Ikke så rart. Luene var i flotte farger og med norske strikkemønstre fra boken med samme navn utgitt av Annichen Sibbern, arvet etter moren. Luene ble et minne for livet for en norskelev fra dengang.

Fortsatt er Dagny i full aktivitet. Leser og følger med i politikk, litteratur og er fremfor alt svært opptatt av språk. Og hun fører et godt språk. Norsk fikk hun ikke bare inn med morsmelken, i tillegg var hennes far norsk filolog og professor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim og bl.a. forfatter av Norsk grammatikk til skolebruk dengang. Vi kan forstå at språk ligger Dagnys hjerte nær.

Men Dagny har også mye humor i språkbruken. Ord som «kløne» og «glup» har vi opplevd. Og det gjør Dagny ikke bare til den dannede språk-elskeren hun er, men samtidig til en frodig språk-elsker som kan spille på alle strenger i språket.

Vi gleder oss over at Dagny – selv i høy alder – står opp og holder en «takk-for-maten-tale» på 17. mai. Vi gleder oss over at Dagny kommer med klare meninger på Stammtisch, som regel innpakket i en latter og med humor. Vi gleder oss over gamle historier fra Lillehammer og fra skoletiden da (hun var statist i Peer Gynt – edit: Dagny sier at det stemmer ikke..) men hun var pøbel i Ibsens „Folkefiende“ – og hun ler og sier: „tenk seg til at jeg var pøbel og fikk tilogmed penger for det“ 🙂
Og vi gleder oss over sitat og minner om norsk kultur og historie som hver av oss norske her nede iblant kan trenge en repetisjon av. Vi hører på deg, Dagny og vi gleder oss til vi kan feire dagen din skikkelig!

Gratulerer med dagen, 2. mars !